Jette – et olje- og gassfelt

Jette-feltet ble påvist i 2009, seks kilometer syd for Jotun-feltet (med Exxon Mobil som aktør) i sentrale deler av Nordsjøen. I 2012 ble en plan for utbygging og drift godkjent, og feltet ble utbygget med en bunnramme og to produksjonsbrønner med direkte kobling til Jotun A. Året etter var produksjonen i gang. Produksjonen bestod av olje fra sandstein, som ble oppbevart i et reservoar på 2 200 meters dyp i et såkalt marint viftesystem. Bunnstrøm ble transportert til Jotun A og Jotun B for prosessering og videre lasting.

  • Påvist i 2009, avsluttet i 2016
  • Oljen ble oppbevart i et reservoar på 2 200 meters dyp
  • Feltet hadde direkte tilknytning til Jotun-feltet

Ikke som forventet

Jette var et lite felt, og det var derfor mye usikkerhet knyttet til fremtidig produksjonsutvikling på det ambisiøse prosjektet. Tester ble gjort, og dannet grunnlaget for et forventet resultat på 12 000 til 15 000 fat olje per dag på 100 % basis. Som et resultat av de store forventningene, steg Det Norske 3 % på Oslo Børs. Utbyggingen av feltet hadde en prislapp på 2,5 milliarder kroner. Det var fire aktører på prosjektet: Det Norske med 63,3 %, Dana Petroleum med 19,2 %, Bridge Energy med 6 % og Petoro med 11,5 %.

Kontrakten med Jotun hadde en verdi på 320 millioner kroner, men produksjonsutviklingen gikk imidlertid ikke som forventet. Selskapet utførte nedskrivninger på hele 1,9 milliarder kroner knyttet til Jette-feltet allerede det første året. I 2014 var nedskrivningene på feltet hele 167 millioner kroner. Produksjonen hadde falt betydelig allerede to år etter oppstart, og Olje- og energidepartementet ga grønt lys til å stoppe utviklingen på den nordlige delen av Jette-feltet. Det var ikke lenger økonomisk hensiktsmessig å fortsette arbeidet med å utvinne egen olje, og hele det ambisiøse prosjektet ble avviklet.

Godkjent allerede i 2000

Planen for utbygging og drift av Jette-feltet ble godkjent av Kongen i statsråd allerede i 2000. Dette skulle bli Det Norskes første utbygging som operatør. I Nordsjø-målestokk var feltet veldig lite, men ble likevel ansett som verdifullt for de involverte parter og for det norske folk. Ikke bare skulle dette bli et felt med 14 millioner fat oljeekvivalenter ved 30 % utvinningsgrad, men feltet inneholdt også 0,4 milliarder standard kubikkmeter med gass. Jette-feltet skulle bli et godt eksempel på drift av små olje- og gass-samfunn i godt etablerte områder på norsk sokkel med utnyttelse av ledig kapasitet i allerede eksisterende infrastruktur.

Hva utvinning av gass gjaldt, så viste det seg at reservoarkvaliteten var langt dårligere enn forventet. I tillegg ble det funnet gass i en smal sandstein med usikker reservoarutvikling i kritt. Beregningene viste at funnet ikke var økonomisk lønnsomt etter å ha studert ressurspotensialet i dette funnet. Til studien ble det utført omfattende evaluering og analyse med like omfattende datainnsamling og prøvetakinger. Resultatet var mildt sagt skuffende. Boringen på Jette-feltet ble gjort med riggen West Alpha. Ifølge disponeringsvedtaket skal alt fjerningsarbeid være ferdig i løpet av inneværende år 2019.

Norge – en liten produsent

Gjennom norske øyne ses Norge på som en oljenasjon med store forekomster, men faktum er at Norge kun står for 2 % av den totale oljeproduksjonen i verden, og 3 % av gassproduksjonen. Om Norge kutter i produksjonen, vil dette ha null påvirkning på den totale produksjonen, men det ville gått hardt utover statsbudsjettet, da 21 % av statens inntekter kommer fra olje og gass. Mange ville også mistet jobben, da næringen sysselsetter 170 000 mennesker. Det er også olje og gass som gjør at FN kan utnevne Norge til verdens beste land å bo i!