Knarrfeltet

Knarr ligger i den nordlige delen av Nordsjøen. Snorrefeltet ligger 50 km mot sørvest. Feltet består av to segmenter, Knarr vest og Knarr sentral, som hver er bygd ut med havbunnsrammer på 400 meters dyp og som driftes med et produksjons- og lagerskip (såkalt «FPSO» eller «floating production storage and offloading unit»). Skipet har en kapasitet på 63 000 fat i døgnet, og lastes herfra til tankskip for eksport. Gassen fra feltet eksporteres til St. Fergus i Storbritannia gjennom et rørsystem kalt Far North Liquids and Associated Gas System (FLAGS).

  • Funn-år: 2008
  • Produksjonsstart: 2015
  • Operatørskap: A/S Norske Shell

Feltet

Knarrfeltet ble oppdaget i 2008 og ligger ca. 122 kilometer vest for Florø. Selve letebrønnen ble boret av Bredford Dolphin borerigg i juli, og ytterlige to brønner ble senere boret for å påvise at feltet var drivverdig. Fra starten ble feltet gitt navnet «jordbær». En plan for utbygging og drift ble godkjent i 2011, og kostnaden for utbygging av feltet ble da beregnet til å ligge på i underkant av 12 milliarder kroner, men det hele kom i realiteten til å bli 4,3 milliarder dyrere, som er en overskridelse på 35,9 %.

Produksjonen ble startet opp den 18. mars 2015, og feltet ble dermed et av de raskest utbygde felt i Nordsjøen. Den offisielle åpningen av ble utført av daværende Olje- og energiminister Tord Lien. Ved åpning hadde feltet en beregnet levetid på ti år, og en forventet å finne det som tilsvarer 75–80 millioner fat olje og gass. Dette gjør Knarr til et relativt lite funn. Oljereservoaret ligger på 3 800 meters dyp i lavere lag av sandstein fra juratiden i Cook-formasjonen. Selve reservoaret regnes for å ha mindre god kvalitet, og produksjonen på feltet skjer med vanninjeksjon som trykkstøtte.

Teknisk

Produksjonen på feltet foregår om bord på skipet Petrojarl Knarr som eies og driftes av selskapet Teekay Offshore. De drifter på vegne av feltets lisenspartnere som er A/S Norske Shell – som også er operatør (45 %), Idemitsu Petroleum Norway AS (25 %), Wintershall Norway AS (20 %) og DEA Norge AS (10 %). Navnet Knarr, som er brukt både på skipet og oljefeltet, stammer fra en båttype brukt i vikingtiden. Hovedforsyningsbasen til Knarr er Florø, og for mannskap som skal ut på jobb vil flytiden ut til feltet være ca. 25 minutter med helikopter.

Da det ble bygget i 2014 ved Samsungs verft i Sør-Korea, var Petrojarl Knorr Teekays så langt største prosjekt. Skipets lengde er 256,4 meter og det er 48 meter bredt, og dødtonnvekten er 125 135 tonn. Det har en har en lagringskapasitet på 800 000 fat olje og rommer et mannskap på 100 personer. Mens oljen fra Knarr fraktes ut med tankskip blir gassen sendt i en rørledning som driftes av operatøren Gassco. Denne rørledningen har en diameter på 12″ og er 106 km lang før gassen føres i land ved St. Fergus-terminalen i Skottland.

Avvikling av feltet

Selv om Knarrfeltet kom i produksjon så sent som i mars 2015, er Shell allerede i gang med å planlegge avviklingen av feltet. Det planlegges nedstengning av produksjon i løpet av første halvdel av 2020-tallet. Selve produksjonsskipet vil enkelt kunne gjenbrukes på andre felt. Feltets brønnhull må plugges igjen, og dette er en prosess som er beregnet til å ta fem måneder. I tillegg må en fjerne diverse utstyr som til sammen utgjør 14 000 tonn. Dette er i hovedsak stål, som en håper å kunne gjenbruke. Imidlertid utredes muligheten for å bore en ny brønn som vil kunne utvide produksjonstiden.