Olje- og gassfeltet Ivar Aasen

Siden oppdagelsen av de norske oljereservene i Nordsjøen på slutten av 60-tallet, har vi nordmenn kunnet nyte godt av oljeforekomsten i norske farvann. Det moderne samfunnet i Norge er på mange måter fullstendig definert av all rikdommen det sorte gullet har sikret oss, og vi har gått fra å være en relativt fattig nasjon til å huse en av de aller sterkeste økonomiene i hele verden. Den norske staten har hentet ut olje siden 60-tallet, og arbeidet fortsetter til dags dato gjennom olje- og gassplattformer som Ivar Aasen.

  • Ivar Aasen ligger nord i Nordsjøen, utenfor Grane og Balder.
  • Produksjonen ved plattformen startet i 2016.

Utbygging og utvinning

Ivar Aasens historie er lik opprinnelsen til de fleste andre norske oljeplattformer – det hele starter med at plattformen skal påvises, PUD (plan for utbygging og drift) skal godkjennes, og arbeidet på stasjonens infrastruktur skal iverksettes. I Ivar Aasens tilfelle skjedde påvisningen i 2008, mens planene for drift og utbygging først ble godkjent i 2013. Deretter tok det tre år før plattformen var klar til bruk, og produksjonen begynte for fullt i 2016. Ivar Aasen har vært kontinuerlig i drift siden den gang, med tall som tilsier at produksjonen er i vekst.

Ivar Aasen ligger som sagt utenfor Balder og Grane i den nordlige delen av Nordsjøen, hvor vanndybden ligger på 110 meter. Planen for utbygging og drift, som ble godkjent i 2013, inkluderte planer for en produksjons-, bore- og boliginnretning (PDQ) som har som mål å maksimere produksjonen, både med tanke på effektivitet og kvantitet. Innretningen kommer med stålunderstell, samt en oppjekkbar rigg for boring og komplettering, som er separat fra resten av oppsettet. Takket være disse innovative løsningene presterer Ivar Aasen å hente ut olje på stadig raskere vis.

Reservoar og transport

Ivar Aasen produserer både olje, gass og flytende petroleum som har sitt opphav i to ulike sandsteinreservoarer, som ligger på 2 400 meters dyp – reservoar 16/1-9 og 16/1-7. Reservoar 16/1-9 består utelukkende av segmentert sandstein av moderat til god kvalitet. Sandsteinen som utgjør reservoaret stammer fra mellomjuraen, og deler av reservoaret har også en overliggende gasskappe. Reservoar 16/1-7 består av fluvial sandstein av omtrentlig samme alder som sandsteinen i reservoar 16/1-9, ligger på hele 2 950 meters dyp, og har moderat kvalitet. Begge feltene utvinner olje ved hjelp av trykkstøtte fra vann.

Når olje og gass er blitt utvunnet fra reservoarene ved Ivar Aasen, transporteres funnene til Edvard Grieg-innretningen på Utsirahøgda midt i Nordsjøen for å gjennomgå endelig prosessering. Oljen transporteres deretter gjennom Grane oljerør fra Edvard Grieg, og videre til Sture-terminalen i Hordaland – en viktig utskipningshavn for norsk råolje. Varene eksporteres deretter et langt stykke videre, gassen ender nemlig til slutt opp ved Scottish Area Gas Evacuation (SAGE), så langt unna som i britisk sektor. Oljen og gassen fra Ivar Aasen transporteres fra Sture-terminalen i Hordaland til Storbritannia via et eget rør i SAGEs rørledningssystem.

Framtiden for Ivar Aasen

Ivar Aasen er kanskje en kjent figur fra fortiden, men olje- og gassplattformen som bærer hans navn har åpenbart en sterk framtid innen den norske oljeindustrien. I 2018 ble det boret to nye brønner for vanninjeksjon ved plattformen Ivar Aasen. Innehaverne av rettighetene til foretaket, Aker BP ASA, planlegger å bore enda flere nye brønner ved Ivar Aasen, og det ser ut til at den positive utviklingen ved stasjonen har potensiale for å fortsette i lengre tid. På samme måte som oljen har spilt en viktig rolle innen norsk økonomi, vil Ivar Aasen spille en viktig rolle innen norsk olje.